Aye aye, Captain!

Denne helgen har jeg vært på seiltur!
Vi reiste fra "huset" klokken 7 på torsdag kveld og turen gikk til sotra. Når vi kom ut pakket vi ut og etter en stund begynte vi å leke. Altså, man skulle tro det var de minste ungene som ville leke, men det endte opp med at de største "ungene" stod i ring og lekte Slå på ringen og Tyven tyven! Det var skikkelig koselig, og jeg ble skikkelig gira. Noe som IKKE var lurt med tanke på at vi skulle legge oss en gang i løpet av kvelden.
Når vi hadde lagt oss kjente jeg en bekymring for vår alles kjære Sotra-pedo. Men det var igrunn litt morsomt - vi befant oss jo trossalt på Sotra!

Neste morning stod vi opp klokken 6, noe som er en ganske umenneskelig tid i mine øyne. Men joda, vi kom oss opp! Vi ble, etter en del kaving med å pakke sammen, kjørt ned til båten som vi skulle tilbringe de neste 24 timene på. Båten var bare et SYN i seg selv..
Når vi kom ombord i seil-båten ble vi orientert om de forskjellige oppgavene vi skulle gjøre og de ble fordelt på grupper som vi skulle være i. Oppgavene var å styre båten, holde utkikk (deriblandt å ringe i bjellen!), passe på radioen, gå brann-vakt og se at ingen falt i vannet. Hvis noen falt i vannet skulle vi rope "mann over bord" og trykke på MOB knappen. Personlig syntes jeg det var et kjempe morsomt navn siden det står for Mann Over Bord, og det å ha en egen knapp for det er jo bare helt fantastisk!
Etter en stund på båten såg jeg at noen begynte å heise et sjørøver-flagg opp i ene masten. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å begynne å nynne på kaptein Sabeltann i mitt lille hode da altså!
Etter vi hadde gått rundt å frøse en god stund tittet solen frem fra bak skyene. Kristin fant ut at det var på tide å BADE! Jepp, Kristin, Anita og jeg fant frem badetøy og kom oss etter mye om og men fra min side opp på dekk med håndklærne rundt oss for å holde såvidt varmen. Plutselig kaster Kristin håndkleet sitt og roper; Førstemann uti! Hun hoppet uti, og før jeg visste ord av det stod jeg på kanten av båten og hoppet jeg også! Det var KALDT, men jeg følte meg tøff etterpå, så det var garantert verdt det! Etter vi hadde badet fikk vi dusje, noe som var èn av grunnene til at jeg badet frivillig.
Når kvelden nærmet seg fant vi frem til hemsen vi vandrer-jentene skulle sove på, som var på land, og rigget oss til. Marie, Kristin og jeg gikk for å pusse tennene, og vi endte opp med å stå inne på en dass som GARANTERT ikke var tenkt på som plass til flere enn èn person av gangen. Etter en stund kom John Håvard også å holdt oss med selskap! Arnatveitinger er tøffe, jeg bare sier det!

Dagen derpå fikk vi sove helt til 8, og det føltes lenge for mitt hode. Når vi kom bort i båten spiste vi frokost og fikk igjen fordelt de forskjellige oppgavene. Været var helt herlig, så dagen gikk for det meste til å sitte HELT fremme på båten og nyte vinden i ansiktet og samtidig varmen fra solen.

Men nå orker jeg ikke skrive mer.

Jeg kjenner at jeg fremdeles vugger frem og tilbake i takt med bølgene og jeg savner det å være på båt!
Det kommer masse teite bilder i morgen!